Mine hunder er av rasen Dobermann. Jeg har hatt gleden av å ha noen flotte representater for rasen siden 1993, og kan i dag ikke tenke meg en annen type hund.
Min første Dobermann endte opp hos meg av en ren tilfeldighet. Han var en villstyring som ingen ville ha, og da jeg hørte om ham første gangen, var det fordi han skulle avlives. Han var nemlig i følge tidligere valpekjøper totalt gal, og var blitt levert tilbake til oppdrette de de ikke orket mer. Jeg fikk lyst til å prøve om det var mulig å få skikk på en så "umulig" hund. Derfor la jeg alle krefter i oppgaven. Jeg ble etterhvert rikelig belønnet med en snill og hengiven hund, og vi hadde et nært og helt utrolig forhold til hverandre til han ble syk og døde 8 1/2 år gammel.

I dag har jeg to fantastisk fine dobermannhunder, en flott hann som heter NUCH Stroll's Avalon og en nydelig tispe fra eget oppdrett som heter Doberfort Amy Avalonsdatter.

Litt om rasen

Denne hunderasen kommer fra Tyskland der den ble avlet fram av en herre ved navn Louis Dobermann en gang mellom 1870 og 1890.

Det sies at han trengte en uredd hund til sitt arbeid som skatteinnkrever. At han også jobbet som hundefanger ga ham et rikt utvalg hunder å avle på, men hvilke raser som ligger til grunn for Dobermann er ikke sikkert kjent.

Rasen av i dag kan beskrives som middelsstor, kraftig og muskuløs bygget. Elegant med stolt holdning, den har et temperamentsfullt vesen og gir inntrykk av beslutsomhet.

Den skal ha nesten kvadratisk kropp, spesielt gjelder dette hannhunder.
Høyden skal være for hannhunder 68 - 72 cm, og for tisper 63 - 68 cm
Vekt for hannhunder: ca. 40 - 45 kg. Tisper: ca. 32 - 35 kg

En Dobermann skal være vennlig og rolig, trofast og barnekjær i familien. I rasestandarden sies det at den skal ha middels temperament og skarphet.
En Dobermann skal være trofast, uredd, nervesterk, vaktsom og modig.

På grunn av sin intelligens, sitt naturlige vaktinnstinkt, en velutviklede luktesans, sin arbeidslyst, samt at den er lett å dressere, er rasen en utmerket familie-, vakt- og brukshund.

Her er et par bilder som viser far og datter i lek og moro. Bildene er tatt i begynnelsen av mars, 2009.

Til minne om Doberprides Black Perfect Ona

Til slutt et bilde av moren til Amy, Doberpride's Black Perfect Ona. Ona kom til meg da hun var 10 måneder gammel. Hun var en svært trofast og hengiven hund som jeg verdsatte utrolig høyt.

Etter at hun fikk valper den 23 Juli 2008 skjedde det dessverre noe med henne psykisk og hun ble mentalt ustabil. Etter en svært tøff periode valgte jeg å ta henne til dyrlegen hvor hun stille vandret inn i evigheten den 27 September.

Av hennes kull på 6 valper var det kun 2 som vokste opp.

Uansett, den gode tiden vi hadde sammen overskygger heldigvis tiden etter at hun ble syk, og hun vil bli husket lenge.
Klikk her hvis du vil se flere bilder av henne.