57-59

1957 Mercury
Lenge før produksjonen av 57 Mercury kom i gang, hadde motorjournalistene i USA bekjentgjort at den nye modellen ville bli den mest radikalt forandrede bilen for 1957. Uten tvil hadde de rett. Dreamcardesign var absolutt in hos Mercury, som brukte mange designelementer fra konseptbilen XM Turnpike Cruiser. 57 Mercury var for første gang siden 1952 en bil bygd på en helt egen ramme, og uten fellestrekk med Ford. Den var blitt 4 tommer lavere enn fjorårsmodellen, nesten 5 tommer lengre, 3 tommer bredere, og akselavstanden økte med 3 tommer. En av grunnene til at bilen ble lavere, var overgangen til 14" hjul. Bilen hadde flere tekniske nyheter også. En av de som fikk størst oppmerksomhet var den nye gearvelgeren, som bestod av trykknapper. Disse ble også brukt til å starte bilen, og å sette den i Park. Panseret ble hengslet i front, for å "lette tilgangen til motoren" som de sa i annonsene. Mercury kunne også tilby elektrisk justerbart framsete som kunne forhåds- programmeres. Ved introduksjonen 12 November 1956 bestod modellprogrammet av Monterey, Montclair og 3 serier stasjonsvogner. De sistnevnte kom i kun 2 og 4 dørs hardtop utgaver. Luksusutgaven Turnpike Cruiser ble introdusert først den 8 desember, og kom i en 2d ht og en 4d ht. En annen nyhet for året var overgangen til doble frontlykter. Dette var ikke lovlig på biler i 8 stater ved introduksjonen i November, og derfor ble disse satt på ekstrautstyrslista. Da Turnpike Cruiseren ble introdusert, var disse lovene opphevet, og dette ble derfor standard på denne modellen. Disse bilene hadde et helt eget dashbord, semi eliptisk ratt, større motorer, og en bakrute som kunne kjøres ned elektrisk. "Turnpike Cruiser var det nærmeste en bilkjøper kunne komme å eie en egen eksperimentbil" ble det påstått i reklamen. Mercury lagde også en spesialmodell av kabrioleten som skulle brukes som pace car i Indianapolis 500 racet. Denne ble lakkert i en gul farve som ikke var tilgjengelig på andre modeller. Denne var ikke ment å settes i vanlig produksjon, men 7. januar publiserte Mercury at det ville bli en replica tilgjengelig for det vanlige publikum. Disse bilene ble kalt Convertible Cruiser, og alle hadde continental kit som standard. De som kjøpte disse bilene kunne selv velge om de ville ha dekalsettet som var identisk med det de som ble brukt på de fire opprinnelige bilene.
Motorprogrammet bestod av en 312 kubikktommer på 255 HP, og denne var standard i Monterey og Montclair. I Turnpike Cruiseren var standardmotoren en nyutviklet 368 med 290 HP. Det kunne også bestilles en 368 kalt M-335 med to fireports forgassere. Effekten var 335 HP. Bilene hadde enten tre trinn manuelt gir eller Merc-O-Matic girkasser.
Som en kuriositet kan det nevnes at det fantes 136 forskjellige farvekombinasjoner å velge i for kjøperne av 1957 Mercury. Det ble totalt solgt 286,163 biler dette året.

1958 Mercury
En ny front støtfanger med integrert grill var den var den mest åpenbare forandringen da 1958 modellen ble introdusert 12 november1957. Men det var andre forandringer også. Bilen fikk nye forskjermer, nytt panser og listverk. Bakpartiet ble også forandret med nytt bagasjelokk og ny bakre støtfanger. Baklysene fikk forkrommede spyd inspirert av romprogrammet på denne tiden. Alle modeller ble utstyrt med doble frontlykter.
Ny på programmet var en enorm bil som fikk navnet Parklane. Denne hadde en akselavstand på hele 125 tommer, og en totallengde på 220,2". Mens Convertible Cruiser forsvant fra programmet, kom i stedet Parklane convertible til å bli toppmodellen for de som ville ha vind i håret. Den lukkede Turnpike Cruiser ble ble degradert til en verjon i Montclair serien.
På grunn av den generelle nedgangen i Amerikansk økonomi ble det den 8 januar introdusert en ny rimelig modell kalt Medalist. Denne var strippet for nesten alt som var unødvendig for å kunne kjøres og kostet $ 2,547.
Mercury kunne tilby 4 forskjellige motorer i 58, hvorav 3 var nye. Standard motoren i medalist var den velkjente 312 på 235 HP. Monterey og Commuter fikk en 383 kubikk tommer stor motor somutviklet 312 HP, mens den samme motoren utviklet 330 HP i Montclair, Voyager og Colony Park. Parklane ble utstyrt med en 430 motor som utviklet 360 HP. Ønsket man noe virkelig rått, var 430 Super Marauder med 3 to-portere og 400 HP en mulighet fra midten av modellåret. Ny girkasse for året var Multidrive Merc-O-Matic.
Skinnseter var tilbake på ekstrautsyrslista i 1958. Andre fikse detaljer som man kunne utstyre Mercuryen med i 58 var sentralsmøresystem,($43)selvsøkende radio ($149.50)og Memory seat ($96.80).
Bilsalget gikk ned med 55% i USA i 1958 på grunn av nedgangstidene, og for Mercury ble det et katastrofeår med kun133,271 solgte biler.

1959 Mercury
1959 Mercury kunne ved første øyekast se ut som en oppblåst 57 eller 58 modell, mens det i virkeligheten dreide seg om en helt ny bil fra bunnen av. Rammen ble bredere, og nok engang økte akselavstanden i lengden med 4 tommer, til 126" for alle modeller untatt Parklane, som vokste til 128". Totallengden økte tilsvarende, og for Parklane resulterte dette i en enorm bil på 222" (5,7 meter). Hvis man i tillegg monterte et continental kit, hadde man garantert gatas lengste bil! Mercurys begrunnelse for å gjøre bilene større, var å skille dem mer fra den nye Edsel, som de hadde konkurert direkte med året før. Designen på bilen ble allikevel renere, og de ble langt fra så neddynget med krom som foregående årsmodeller. Blant nyhetene for 1959 kan det nevnes: Helt ny front med støpt grill, ny og betydelig større frontrute, en helt annen takdesign på hardtop modellene, og profilene i bakskjermene ble trukket helt fram til fremkant av dørene. Baklysene ble også større og fikk en markant V form. Inne i bilen ble det bedre plass, og dashbordet ble flyttet frem 6". Tunnellen over gikassen og mellomakselen ble senket, og dette forbedret beinplasen for midtpassasjerene.
Mercury besluttet desverre å droppe alt ekstrautstyr som ikke solgte godt i 1958 fra programmet. Derfor var det bare det mest vanlige utstyret som el vinduer, el sete, A/C, fargede ruter osv. som var å finne på tilvalgslista. Trykknapp-styringen av giret ble også byttet ut med en konvensjonell girvelger på rattstammen.
Som drivkraft i 59 Mercury ble det brukt en 383 m. toport forgasser som utviklet 210 HP i Monterey. Commuter fikk samme motor m. 4 porter på 280 HP, mens Montclair, Voyager og Colony Park fikk en versjon med 332 HP. Parklane beholdt 430 motoren som standard, og denne utviklet i 59 345 HP. Ny girkasse på programmet var en to trinns (single range) Merc-O-Matic.
Motorjournalistene skrøt uhemmet av 59 Mercury, som til tross for sin gedigne størrelse fikk skryt for styling, kjørkomfort, servicevennlighet, og måten bilen var bygd på. I ettertid er den blitt ansett av de samme som en av de beste bilene som ble bygd på slutten av femtitallet. Desverre fikk ikke det bilkjøpende publikum øynene opp for disse flotte bilene, og salget stoppet på nøyaktig 150.000 biler.

1960 Mercury
Nok en gang hadde Mercury en helt ny bil å vise fram ved introduksjonen av 1960 modellen 15 oktober 59. Borte var alt som kunne få bilen til å se ut som om den skulle ut og fly, og i stedet var det en moderat og nøktern styling som dominerte. Alle modellene fikk igjen samme akselavstanden på 126 tommer, inklusiv toppmodellen Parklane. Det eneste som var tilbake fra 59 modellen var dashbordet og taklinjene. Bilen fikk en konkav grill, og lyktene ble integrert i denne. De rakett inspirerte vingene var erstattet med moderate profiler som svingte svakt utover og baklysene ble integrert i støtfangeren. Bilen fikk enda mindre utvendig krom, mens interiøret ble mer påkostet. Parklane modellen hadde fenderskirts standard. På stasjonsvognprogrammet ble Voyager fjernet, samtidig som 2 dørs utgavene ble utelatt.
Motorene ble nedgradert noe i forhold til i 59, og den velkjente 312 cu inc. (205 HP) motoren var tilbake igjen som standardmotor i Monterey og Commuter. I Montclair, Colony Park og Parklane var 430 motoren standard. Denne ble nå kun levert med toportsforgasser og utviklet 320HP. Alle modeller kunne også bestilles med en lavkomprimert 430 med 280 HP.
Bare Monterey og Commuter kunne bestilles med manuelt gir, eventuelt med overdrive. De andre modellene ble kun levert med automatgir. Mercury brukte slagordet " The Best-Built Car In America Today". Ikke uten grunn, og da Mercury redesignet hele modellspekteret året etter, fikk de et stort antall klager fra kunder som ville ha tilbake disse solide bilene.
1960 var siste året for en helt separat divisjon (M-E-L) , og salget var egentlig ikke bra nok. Til tross for at prisene gikk ned i forhold til året før, stoppet produksjone på kun 155.000 biler. Det som kom til å bli redningen for Mercury, var den nye kompaktbilen som ble kalt Comet. Denne solgte116.331 enheter, til tross for at den ikke ble introdusert før 17 mars 1960.