1953
Mercury
Ford Motor Company kunne feire 50 års jubileum dette året,
og som en følge av dette ble alle bilene utstyrt med et spesielt rattsenter.
Forøvrig var forandringene små fra 1952. Bilen fikk ny grill,
som var utstyrt med "dagmars", dvs skikkelig store og spisse støtfangerhorn.
Listverket på sidene ble også forandret og mer strømlinjeformet.
Den tre-delte bakruta ble erstattet av ei hel panoramarute. Hvilke farve det
var på bilen var ikke uvesentlig lenger, og Mercury kunne tilby 15 forskjellige
utvendige farver i et utall av two-tone kombinasjoner. Fargene begynte også
å få de mest fantasifulle navn, som Pinehurst green og Yosemite
yellow. Man kunne også velge fra 30 forskjellige interiørvarianter.
I motor-rommet var det derimot ikke så fantasifullt, og for siste gang
var sideventils motoren på 255,4 kubikk tommer på programmet.
Noen tekniske nyheter ble likevel annonsert midt i modellåret. For fra
april kunne man bestille Mercuryen med servo styring ($150,50)og bremser ($43).
Ble solen for sterk kunne bilene leveres med farget glass for $23,13. Magasinet
Motor Trend var igjen positive i sin omtale av Mercury, og påstod at
dette var det nærmeste man kunne komme den perfekte kombinasjonen av
ytelse, økonomi, komfort, holdbarhet og design. At publikum var enige
vises ved at Mercury satte flere produksjonsrekorder dette året. Høyeste
produksjon på 1 uke ble 9,193, Største dagsproduksjon ble 1,855
biler, og til slutt høyeste antall produserte biler på ett år
, 305,863. Dette var en økning på over 60% fra året før,
og sett i lys av at Mercury hadde 5 ukers stans på grunn av streik,
blir resultatene enda sterkere.
1954
Mercury
En helt ny motor, fullstendig ny forstilling og en modell med plexiglass tak
var de store nyhetene i 1954. Den nye motoren var toppventilert med "Twin
Tornado" forbrenningskammer, hadde støpte aluminiums stempler,
og fireports forgasser. Motoren , som ble kalt V-161 hadde boring og slag
på 3-5/8 X 3-3/32 tommer, og et slagvolum på 256 kubikktommer.
Den utviklet 161 HP ved 4,400 omdreininger og fikk bilen til å aksellerere
fra 0 til 60 mph. på 14,9 sekunder.
Motor Trends reporter kunne etter en test meddele at det ikke var noe problem
å få bilen til å brenne gummi, og det ble ansett som bra.Girkassene
var de samme som før, men automaten ble modifisert noe for å
klare de friske kreftene i den nye motoren. Den nye forstillingen med kuleoppheng,
som i hovedsak var lik den som ble presentert på 53 Lincoln, fikk skryt
for sin servicevennlighet. I motsetning til king-pin opphenget i 1953 som
hadde 16 smørepunkter, hadde det nye opphenget bare fire.
Nyhetene var også mange på eksteriøret. Bilen fikk igjen
ny grill, listene på forskjermene fikk nye medaljonger, og baklyktene
ble forandret. Monterey modellene fikk bredere listverk rundt vinduene, og
fendereskirt ble standard i denne serien. Mercury gjorde et stort nummer av
sin nye Sun Valley i sine annonsekampanjer, og bilen ble faktisk godt mottatt
av publikum. Om det var et resultat av overopphetede hoder i Sun Valley eller
ikke vites ikke, men for første gang kunne Mercury levere Air Condition
i bilene. Noen vanlig option ble ikke dette, da prisen var hele $594. Den
rimeligste modellen i 1954, en 2d sedan kostet $ 2,218, mens de dyreste modellene,
Monterey Sun Valley og Convertible begge kostet $2,712. Streik var det også
i 1954, og Mercury beregnet at disse påførte selskapet et tap
i salg på 14,000 biler. Produksjonstallene gikk derfor noe ned, og endte
på 259,306 enheter
