Denne bilen så uforskammet bra ut til å være en 64 modell. Men det var helt klart at den var i behov av ny lakk og litt småfiks. Skal dette gjøres ordentlig, så er det bare en ting å gjøre, rive bilen fra hverandre og slipe den platerein. Da først vet man hva man har med å gjøre. Som sagt, så gjort, etter noen dager så bilen ut som på bildet til venstre. Det kunne konstateres noe rust, og man fant også noen gamle karosseriskader som hadde blitt fikset på i årenes løp. Derimot ingen ubehagelige overraskelser, bilen har vært omsorgsfult tatt vare på til å ha tilbrakt mesteparten av livet i Wisconsin

Foran i gulvet var det endel rust, noe som mest sannsynlig skyldtes en lekk frontrutepakning som gjorde at vann hadde rent inn i kupeen. Det ble sveiset inn plater med riktig profil fra en 66 Mercury.

Her kan man se hvordan fremdelen av hjulhuset blir reparert. Her hadde skitt kommet inn antakelig gjennom hullene til sidelista, og dette hadde lagt seg som en propp i dreneringen i kanalen, og når vannet ikke slipper ut der det skal graver det seg gjennom stålet til slutt.

Bilen har også hatt betydelige lekkasjer inn til bagasjerommet, noe som igjen har ført til at kondensert vann har herjet med plata mellom bagasjelokket og bakruta. Det var ikke lett å se hvor mye rust det var her, da mesteparten var skjult under tinnet som fabrikken brukte under produksjonen av bilen.
I tillegg til det som er vist her hadde bilen rust i skjørtene på baksjermene. Dette var overhodet ikke synlig før bilen ble slipt ren for lakk.

Til tross for at bilen knapt hadde en synlig bulk i karosseriet, har det blitt mye retting og sparkling. Passform og fabrikkpassninger i karosseriet holder ikke mål sett med dagens standarder, og skal det bli en rett og fin bil er det ingen vei utenom. Dessuten måtte gamle skader rettes på nytt, da man ikke var så veldig nøye den gangen dette sist ble gjort.

Som man ser av disse bildene måtte all lakken inklusiv det som var på innerskjemer og i bagasjeromsgulv fjernes. Ofte kan det se bra ut utenpå, men når en begynner å fjerne lakken dukker det som regel opp overflaterust under lakken, da fabrikken var sparsommelige med grunning på innsiden av karosseriet. Når bilen likevel er lakkrein, er det greit å fjerne alt gammelt kitt og kitte alle plateskjøter på nytt. Dette gir deg garantert et mer holdbart resultat på sikt.

Da er turen kommet til grunnarbeidet. Alle deler blir sprøytet med en god Standox grunning, deretter blir bilen sprøytet med fyller og slipt. Dette er en jobb som de fleste bør overlate til lakkereren, men det er ikke forbudt å prøve seg selv. Øvelse gjør mester. Husk godt åndedrettsvern når du holder på med lakk, det er ikke sunt å puste inn gassene som lakken avgir. Dette gjelder også selv om du bare sprayer med en enkel sprayboks!!

Også innerskjermer og delene som hører til i motorrommet må lakkeres. Disse delene skal bli sorte, så da er det en stor fordel å bruke en mørk grunning. Da er det lettere å få den sorte lakken til å dekke ordentlig, og man sparer lakk. Når det gjelder lakk bør man bruke en god akryl lakk utvendig på bilen, men på innerskjermer som allikevel skal være halvblanke kan man godt bruke lastebillakk i akrylkvalitet. Denne er mere slitesterk, og langt billigere.

Etter at alle deler til bilen er grunnet kommer turen til å få litt farge på sakene. For å spare lakkereren for arbeide og seg selv for utgifter kan man lakkere innvendige flater selv, da dette er ting på bilen som ikke trenger topp finish.

Etter at karosseriet kom tilbake fra lakkering, begynte monteringen av motorrommet. Det er greit å la et nylakkert karosseri få hvile litt før man monterer lister og andre saker, slik at lakken får herde ordentlig og tåler monteringsarbeidet uten at man får lakkskader.

På bildet over til venstre står bilen klar til lakkering. Lakkeringen av denne bilen har utviklet seg til et mareritt. Det første lakkverkstedet so tok på seg jobben, hadde store problemer med å få et resultat som stod i forhold til hva jeg ønsket, og ting tok tid. Til slutt ga jeg opp, og leverte bilen til et annet verksted. Da var 6 uker gått. Dessuten må delene som ble lakkert av det første verkstedet lakkeres om igjen, så bilen er faktisk ikke ferdig lakkert nå i Mai, den skulle vært ferdig i påsken.

I ventetiden har motorrommet på bilen blitt pusset opp. Dette hadde vel ikke helt den standarden som man kunne ønske, men etter å ha demontert alt, og restaurert hver del skal dette bli bra. Dette er kansje noe av det mest tidkrevende man kan gjøre på en bil, men du verden, når jobben er gjort blir det fint.

Dess lengre en venter med utvendig montering, dess bedre. Derfor er det greit å ta andre arbeidsoppgaver som ikke berører utvendig lakk. Her er det støydempende asfaltmatter som er blitt lagt inn i bilen.

Her har montering av bilen begynt. Det første som ble satt på var dørene. Disse ble grovjustert så de passet rimelig bra. Deretter ble vinduer og mekanikk i dørene montert, og dørene ble finjustert. Dette er faktisk ganske mye jobb på en 4 dørs hardtop.
Et annet problem er gummilister til denne bilen. De finnes ikke å få tak i ferdige, så her ble listene fra to dprs coupe brukt på fordører, mens til bakdørene ble det brukt lister fra 4 dørs sedan. Disse ble så modifisert og skjøtet sammen med de originale endestykkene. Resten av monteringen var grei skuring, men litt problemer ble det da den nye frontruta skulle monteres. Den viste seg å være feilprodusert, og ny måtte anskaffes i en fart. Bilen skulle stå ferdig til Mercuryklubbens sommertreff 16 Juni, og det holdt på hengende håret. 1/2 11 på formiddagen 16 Juni gikk første prøvetur til Tyrigrava, der bilen ble belønnet med andre plass på treffet.